Ukas Tur - Rundtur fra Ravalsjø

Foto: Tor Dalaker Lund

Dette er en tur for de som liker å gå på de små og beskjedne stiene der få andre går og som heller ikke fnyser av noen minutter på grusvei.

Tekst: Tor Dalaker Lund


Vi kjører til Ravalsjø parkering og går videre på veien som fortsetter i sørenden av plassen.

Hold øye med venstre side av veien, for etter 3-400 meter tar en sti av til venstre. Den er markert med et skilt med påskrifta «Haugmyrene». Vi følger den stien. Den er ikke merka, og innimellom kan den være litt utydelig, men er stort sett grei å følge. Det er satt opp noen pinner som viser vei, og enkelte steder er det bygd noen varder også. (Men det er vanskelig å bygge varder når det nesten ikke er en stein å oppdrive!).

Det er utrulig fint å gå over Haugmyrene! Her er landskapet åpent med noen spredte furuer. På tross av navnet, er det myrvått bare få steder. Med normalt turfottøy er det helt greit å gå her.




Foto: Tor Dalaker Lund
Kart: «Siljan Nord» (Utgitt av Telemark Turistforening 2008).
Foto: Tor Dalaker Lund

Etter omtrent en kilometer på stien i dette flotte landskapet, kommer vi inn på veien vi begynte å gå på. Den følger vi videre sørvestover og får snart Stavatjønn til venstre for oss. Litt seinere skimter vi setra Skulsbu oppe på en setervoll som etter hvert har grodd mye igjen. Skulsbu var opprinnelig sandsværseter, men alt på 1700-tallet ble den kjøpt av folk fra Telemark. 1962 var siste året med seterdrift her. I tidligere tider møttes sandsværinger og telemarkinger her til olsokfeiring med dans og fest. Det var en tradisjon som gikk lenger tilbake enn noen kunne huske. Under 2. verdenskrig ble det slutt på moroa, for tyskerne tillot ikke slikt; og de var ikke lenger unna enn på Raje der de dresserte hunder. Det ble gjort noen forsøk på å gjenopplive dansetreffene på Skulsbu etter krigen, men det gikk ikke lenge før denne tradisjonen også var historie.

Etter om lag en kilometer på veien, møter vi den merka stien mellom Sveinsbu og Sommerseter som kommer inn på veien fra høyre. Da forlater vi veien og følger denne stien. Den fører oss tilbake i nordøstlig retning i åpent og lettgått terreng. Snart passerer vi det idylliske Primtjønn og kommer etter hvert fram til bekken fra Arebuvannet. Den skal vi over, og vanligvis er det greit å gå over på steinene i bekken. Etter kraftig regnvær hender det at bekken har vokst seg så stor at vi må ty til vassing. Det blir i så fall en helt uproblematisk vassing. Hvis man vil unngå vassing, eller vannstanden er ekstra høy, kan man gå tilbake noen meter og runde ei myr på sørsida og gå over på bru ved utløpsosen i Arebuvannet. Uansett hvilken vei vi velger, så kommer vi inn på veien som går vestover forbi Arebuvannet og Holmevannet. Her går det jo ei svært populær skiløype om vinteren.  Nå kan vi følge denne veien til høyre en kort stubb til vi møter den veien vi begynte å gå. Den kan vi følge et par små kilometer tilbake til bilen. Hele runden blir da ca. 8 km.

Men man kan jo forlenge turen bitte litt, og samtidig redusere antall meter på grusvei, ved å krysse veien til Arebuvannet og følge den blåmerka stien et stykke videre. Et passe sted å bryte av fra merkastien er der den møter skiløypa fra Ravalsjø til Sveinsbu. Ta til høyre her og gå over myrene sør for Fagervann og ut til veien der skiltene står. Da gjenstår en kilometer før vi igjen er på parkeringsplassen.

Den som kaster et blikk på kartet, ser at her er det flere muligheter. Man kan f.eks. følge den merka stien videre, forbi Svarttjern, opp noen bakker til vi møter stien fra Ravalsjø til Sveinsbu. Den følger vi ned til parkeringsplassen. Denne siste varianten medfører en stigning på ca. 150 meter fra Arebuvannsveien, og vi kan plusse på en drøy kilometer til.

Skrevet av Ingunn Hagen Våer 6. august 2020