Historie

En livlig jubilant rundet 125 år

Den 16. februar 1888 kunne man lese følgende notis i ”Kongsberg Adresse”: ”Man har bragt i erfaring at en Turistforening er under dannelse her på Stedet, idet en av Byens Borgere har satt seg i spidsen for Foretagendet, og innbudt til et Diskusjonsmøde hvortil var fremmødt et halvt snes af byens større Skatteydere. Mødet valgte en Komite på tre Mend til at udarbeide Lover der skulle forelegges et senere Møde”.

Komitéen gjorde jobben sin, og 5. mai 1888 ble Kongsberg og Omegns Turistforening stifta.

Aktiviteten var stor de første åra. Allerede i 1889 ga foreningens formann, adjunkt Joh. L. Alver, ut ei lita bok med turbeskrivelser. Et kart fulgte med boka, og den kosta 50 øre. For øvrig ble stier og skiløyper merka. I 1891 fikk foreningen sine første hytter, - begge på Hardangervidda. Ved Lågliberget øst på vidda ble det bygd ei hytte som var i bruk til den ble nedlagt omkring århundreskiftet. Helt vest i Bjoreidalen  ble det oppført ei steinbu. Den ble drevet fram til 1912; da ble Bjoreidalshytta bygd et kvarters gange lenger mot øst.

Etter denne friske oppstarten gikk foreningen – av forskjellige grunner – nærmest inn i en dvaletilstand fra begynnelsen av 1900-tallet. Ikke før i 1944 våkna foreningen til ny aktivitet, - en aktivitet som bare har vokst fram til nå.

Foreningen hadde et sterkt ønske om å åpne Blefjell for turfolket. Derfor fikk den i løpet av få år realisert to hytter på Ble. Rendlihytta, som lå der Blestølen er nå, ble offisielt tatt i bruk påsken 1949. Den var opprinnelig bygd som arbeiderbolig ved Garaas Glimmerbrudd i 1943-44. Det viste seg etter hvert at hytta slukte både penger og dugnadskrefter i større grad enn foreningen kunne makte. Det var derfor med lettelse at man fikk solgt hytta i 1965.

Nordstulhytta ble oppført på en liten kolle like nord-øst for Nordstul. Den ble offisielt innvidd i 1952 og ble fort veldig populær. Men så kom bilveien til Nordstul, og etter hvert mange hytter. At det forelå planer om hotell, skiheis og kafeteria i området framskynda ønsket om å komme seg lenger opp i fjellet. Man fikk til et makeskifte med Nordstul sameie om salg av Nordstulhytta og bygsling av tomt på Sigridsfjell i Store-Ble. Hytta ble stengt for turisttrafikk 1. juni 1969 og solgt samme år. Dessverre har ingen holdt den ved like, og den har nå rast sammen og er et trist skue.

Foreningen hadde allerede ei hytte i Store-Ble. Eriksbu ved Åklivanna ble tatt i bruk i 1967. Ønsket om å få en sammenhengende hyttekjede fra Kongsberg til Hardangervidda hadde lenge vært framtredende hos ledende personer i foreningen. Særlig skal Edvard Eriksen og Øivind Kulberg ha mye av æren for at den ble realisert i løpet av få år. Erstatningshytta for Nordstulhytta på Sigridsfjell fikk navnet Sigridsbu og ble innvidd i 1970. Så fulgte Drammen og Oplands Turistforening opp med Daggrø på Vegglifjellet og DNT med Lufsjåhytta på fjellet mellom Uvdal og Tinn. Strekningen fra Eriksbu til Daggrø var i lengste laget for mange. Heldigvis for KOT ble seterdrifta på Øvre Fjellstul nedlagt i 1967. Dermed kunne foreningen leie setra og ta den i bruk som turisthytte i 1972. Når så Selsli ble bygd på  Baklifjellet på strekningen mellom Kongsberg og Bolkesjø i 1981, var de store planene realisert. Man kunne gå fra Kongsberg by til Hardangervidda etter merka stier og med overnattingsmuligheter på seks fine turisthytter.

I takt med hyttebygginga ble det merka kilometervis med stier. Det måtte selvfølgelig merkes fra hytte til hytte, men det var også nødvendig å merke tilførselsstier fra parkeringsplasser og busstopp.

Skiløypene måtte også merkes. I tillegg til løypene som gikk mellom hyttene, ble det etablert et omfattende løypenett på Blefjell i løpet av 1960-70-åra. Det meste av dette løypenettet  er i dag overlatt til de kommersielle turistinteressene på begge sider av Ble. Flere steder er løypene delvis lagt om av hensyn til de store løypemaskinene. I dag merker og rydder KOT gjennomgående løyper fra Kongsberg, - ei opp Tverrelva og ei over Knutefjell – tvers over Vesle-Ble om Søtdalen til Vasshølet og videre til Eriksbu. Dessuten er de nødvendige løyper fra parkeringsplasser oppe på fjellet merka.

Fram til utpå 1980-tallet konsentrerte KOT seg om områdene fra Kongsberg og vestover til Bolkesjø, og derfra nordover til Vegglifjell. Foreningen hadde ingen hytter sør eller øst for byen, og bare én merka sti, stien til Skrimtoppen. I 1930-åra ble idéen om en gjennomgående, merka sti fra Vindfjellhytta til Hardangervidda lansert. Det ble oppretta kommunale turistutvalg i alle involverte kommuner, og store deler av strekningen ble faktisk merka. KOT våkna jo til ny virksomhet i 1944, men interessen for traktene sør for byen var heller laber de første tiåra. Men mot slutten av 1980-åra skulle det endre seg. I 1987 fikk foreningen kjøpt tomt på Sveinsbufjellet; hytta ble bygd i 1989 og offisielt innvidd sommeren etter - og den fikk navnet Sveinsbu.

Samtidig som KOT var fullt opptatt med å realisere Sveinsbu, fikk foreningen sommeren 1987 tilbud om å leie ei av seterbuene på Sørmyrseter. Foreningen slo til, og den disponerte den trivelige hytta fram til 2002. Da sa eieren opp leieavtalen. Men KOT bygde ny hytte like sør for setervollen.

De to nye hyttene sør for Kongsberg medførte selvfølgelig også at KOTs merkekomite fikk omfattende nybrottsoppgaver. Helt nye stier ble anlagt fra Sveinsbu og nordover til Meheia, samt sørvestover mot Telemark Turistforenings Sommerseter. De eksisterende stiene fra Ravalsjø og Kroksbekk til Sørmyrseter ble overtatt av KOT. Dessuten ble den gamle seterveien fra Øvre Urdstjern til Omlia rydda og merka og ble en del av stien mellom Sørmyrseter / Sveinsbu og Telemark Turistforenings Solum.

Samtidig har det også blitt etablert skiløyper både til hyttene og mellom hyttene.

Behovet for sikringsbu i tilfelle brann, og ønsket om å legge forholda til rette for at man kan ha med seg hund på hyttene, har resultert i at Sveinsbu, Selsli og Sigridsbu har fått anneks. På de andre hyttene er det tilrettelagt for hund i spesielle avdelinger.

Det er et karakteristisk trekk ved Kongsberg og Omegns turistforenings virksomhet at dugnadsinnsatsen er så omfattende. Flere av hyttene er i sin helhet bygd på dugnad, og alt vedlikehold, både av hyttene og stier og skiløyper, er dugnadsarbeid. Det blir arrangert atskillige turer, det blir avholdt møter, ’Sti og spor’ blir produsert, alt sammen på dugnad.

Først i 1996 fikk KOT eget kontor. Det var i begynnelsen betjent av sivilarbeidere. I 1999 ble Turid Sælid tilsatt som kontorleder, og fra 2008 er Mette Martinsen ansatt som daglig leder av foreningen.

KOT har i forskjellige perioder hatt ungdomsgruppe, men det er svært vanskelig å få kontinuitet i denne virksomheten. De som er aktive, er gjerne i en alder da de snart forlater Kongsberg. Så er det ingen til å ta over, og gruppa visner bort. Dette har skjedd flere ganger.

Men ei gruppe visner ikke! Barnas Turlag er KOTs mest suksessrike avlegger. I mange år nå har Barnas Turlag vist en imponerende evne til å arrangere turer som møter de mest ulike behov og til å skape et inspirerende miljø!

I jubileumsåret er KOT utvilsomt inne i en svært god periode. Medlemstallet har passert 2000, og aktivitetsnivået er høyt. Økonomien er stabilt god. Dette året vil KOT også  etablere ny hytte i Pråmvika ved Kolsjø. Så igjen er det klart for atskillige dugnadstimer!

Tor Dalaker Lund
(Artikkelen er skrevet til foreningens 125 års jubileum i 2013)